De første dampskipene begynte å gå på vannene i Telemark
før kanalene ble bygget. På Vestvannene gikk D/S St. Olaf,
som hadde sin første tur mellom Strengen og Dalen i 1852.
På Norsjø og opp til Hitterdal (Heddal) gikk D/S Statsraad Stang.
De to hjulbåtene var for store for slusene, og de ble ganske raskt erstattet av mer moderne dampskip med propell. Først ute var D/S Amtmann Aall, som var det første skipet som fraktet passasjerer og gods fra Skien til Notodden gjennom de nye slusekamrene. Seinere kom flere skip. De første båtene tok både passasjerer og gods. Etterhvert dukket også rene nyttefartøy opp, som Fløtningens slepebåter og ulike fraktebåter.
Vi har valgt å dele informasjonen om båtene i tre hovedavsnitt. De eldste båtene er omtalt i hovedkapittelet «Før kanaliseringen». Det er jo ingen nøyaktig oppdeling, siden kanalen ble bygget i to etapper.
Mange båter har traffikert Skiensvassdraget etter at Norsjø-Skienkanalen åpnet i 1861 og Bandak-Norsjøkanalen åpnet i 1892. Denne informasjonen er delt i to hovedavsnitt: «Passasjerbåter» og «Andre nyttefartøy». Mange av de eldste båtene hadde flere oppgaver. D/S Kragnæs er et godt eksempel - båten gikk på Bandak som slepebåt med passasjersertifikat. Slike skip kan være listet opp i begge oversiktene, men vi har forsøkt å sortere etter hovedoppgave. Det betyr at et passasjerskip som også tok med last, er plassert under passasjerskip. En lastebåt med passasjersertifikat er, på samme måte, plassert under nyttefartøy.
Informasjonen om båtene har vi hentet fra flere kilder. Boka «Rutebåtene på Telemarkkanalene» av Harald Lorentzen, Thor Hansen og Per Svein Bratsberg utgitt på Genius forlag har betydd mest for oss i arbeidet. Alle faktaopplysninger om skipene er hentet fra denne boka. Vi har også hentet mange tekster direkte fra denne utgivelsen og er svært takknemlige for at vi har fått tillatelse til å gjøre det. Tor Kjetil Gardåsens bok «Livet på telemarksbåtene» har også vært en viktig kilde til informasjon.
