Båten| FAKTA OM D/S «Victoria» 1882: Bygget ved Akers mek. verksted, 142 brt. 96.5 fot lang, 18.0 for bred, 7.1 fot dyp. 1882: Interessentskapet for dampskibsfart på Norsjø. 1900: Skien-Telemarkens Dampskibsaktieselskab, Skien. 1953: Ombygget til motorskip. 1957: Lagt opp. 1961: A/S Turist-Trafikk, Skien. Fortsatt i drift |
M/S "Victoria" er selve kanaldronningen. D/S "Victoria" ble bygget i 1882 på Akers Mekaniske Verksted i Oslo. I 1953 ble båten bygget om til motorskip og har vært gjenstand for flere ombygginger i årenes løp.D/S «Amtmand Aall» ble etterhvert for gammel og for liten. Derfor besluttet «Norsjøselskapet» å selge skipet og anskaffe seg et nytt, tilnærmet likt D/S «Nordsjø».
For fjerde gang gikk man til Akers mek.Verksted med bestillingen, og en dag i 1882 mottok selskapet det nye skipet som fikk navnet D/S «Victoria». Det var vel 1880-årenes blomstrende trang til å gi skip kongelige navn som lå bak navnevalget. Victoria ble sjøsatt som Akers byggenummer 93 den 11. februar 1882. Ifølge verftets protokoll fikk båten «navnet Victoria til Minde om Kronprinsesse Victoria den Dag for første gang kom til Norges hovedstad.» Kronprinsesse Victoria var kronprins Gustafs tyske brud.
Med D/S «Victoria» i fart kunne man kvitte seg med «Amtmand Aall», som ble fjordbåt inne i Oslofjorden med navnet «Viken». Fra nå gikk «Victoria» i ruten Skien-Hitterdal sammen med «Nordsjø». Man kunne nå opprettholde en rute fra begge steder samtidig, et nytt trekk i kommunikasjonen var begynt å forme seg.
Kongelige passasjerer
Tidlig om morgenen 23. oktober 1893 kom et ekstratog til Skien. De kongelige personer, Kong Oscar og Prins Eugen, gikk om bord i «Victoria» ved kanalbryggen i Skien. Så bar ferden oppover mens man salutterte og beæret de kongelige gjester. Det var imidlertid opp til Norsjø-Bandakkanalen de kongelige skulle. På denne befaring satte man også sine navnetrekk i fjellet ved Vrangfoss sluser.M/S Victoria 2003
Alle innsjøskipene fraktet en mengde post, en god biinntekt å ta med seg i regnskapet. Postforsendelsen var av gammel dato, helt fra den første dampbåten var det postsekker om bord. Den faste postforsendelsen i ruten Skien-Notodden kom til i 1888 da postverket sluttet en kontrakt om postbefordring for 2500 kr pr. år og samtidig opprettet postkontor om bord på «Nordsjø» og «Victoria» og kalte denne for «Nordsjø Postexpedition». Postforsendelsen hadde som før nevnt pågått i mange år, men først nå kom den inn i fastere former. Nå fulgte postfunksjonærer med båtene og sorterte post i egnede postlugarer. Denne viktige del av dampskipslivet skulle for ruten Notodden-Skiens vedkommende vare helt frem til 1929.
Postfunksjonærene var jo ikke noen direkte del av skipets besetning som de andre sjøfolkene, men postverket forlangte visse ytelser fra skipets besetning som noe av sin betaling. Det het i reglementet at det skulle skaffes køyeplass om bord til de ansatte postfunksjonærene, samt at de skulle ha den samme oppvartning som det etter alminnelig dampskipsbruk tilkommer skipets fører.
Modernisering
Driften ble rasjonalisert så godt man kunne. En begynnelse var å installere oljefyringsanlegg, som erstattet kullfyringen om bord i «Victoria». Dermed ble kostnaden til drivstoff betraktelig mindre. D/S «Victoria», som allerede var delvis modernisert med olje i stedet for kullbrenning, fikk innsatt dieselmotor i 1953. Samtidig fikk den nytt utseende etter den nye tids smak, og gikk inn i en tre ganger ukentlig rute til Dalen.
Dette er en vinterstemning fra «Aftenposten»s utsendte medarbeider i februar 1953:
«Gamle «VICTORIA» stanger seg vei gjennom tommetykk is, før gikk hun riktignok hver dag frem og tilbake, men nå har hun fått det litt makeligere, annen hver dag går hun til Kviteseid og annen hver dag returnerer hun tilbake til Skien. Enkelte tider må hun ha hjelp av isbryter, men vinteren 1947 måtte hun gi opp. Da «Victoria» ga opp ble hun liggende innefrosset i hele tre måneder. Jeg står og fryser på dekket mens isbitene singler bortover når «Victoria» stanger sin kobberforsterkede baug inn i isdekket. Isen lå ikke i går da vi gikk nedover, den kom plutselig i natt og den kan gå like brått, men er vi uheldige, blir vannet ufremkommelig i morgen, sier skipperen.
Kilen er vårt første anløpssted. Bryggen er full av folk som venter på post, varer eller familie fra byen. Her lemper vi i land høy, halm, matvarer og pussig nok en elektrisk vaskemaskin. Det er pussig fordi grenda ennå ikke har elektrisk lys, selv om den ligger bare noen kilometer fra lysmastene. De bortimot 150 mennskene her har ingen annen forbindelse med omverdenen enn «Victoria».
